Grilling i svigermors hage

I går var vi invitert på grilling i svigermors hage. Det var koselig det. Hun er fantastisk filnk på å finne på ting utenom det vanlige. Tenkte dere kunne få ta del i herligheten.

Karoline

Meg og tante Aud

Chico gutten i gravemodus

Er han ikke vakker?

Tonje og tante Aud

Stian og Patrick

Karoline og Sofie i snøhulen de bygget

Sofie nyter en liten bit av Norge i sjokoladeform, Kvikk Lunsj

Vakkert hva?

Bjørn Andre venter lengselsfult på at pølsen skal bli ferdig grillet

Hos Petra og Peter på grilling

Forrige helg skulle vi grille hos Petra og Peter etter at jeg og Petra hadde gjort oss ferdige med kakebaking. Det var deilig. Masse godt fra hjemlandet deres, Tyskland.
Et snev av vårstemning ble det da.

Ida og Karoline

Chico gutten poserer villig for en gangs skyld

Tessie, en liten majestetisk dverg Schnauser

Meg og Petra, riktignok ikke knipset på vår beste dag, men pytt..

Vårstemning, men kald likevel, måtte låne Peters sokker, en liten Chaplin opplevelse ;-)

Nyttårsraketter og Chico og så litt om tante Hilde da

Ja, nyttårsaften er moro for mange store og små, men for dyrene er det noe ganske annet. Katta liker det ikke, men hun gjemmer seg og står det over. Men mors lille prins, lille Chico gutten stakkars, han hadde en særdeles utrivelig natt. Ikke bare den natten forresten.
Jeg forstår at ungdommer og sikkert noen voksne synes det er moro å starte tidlig med å fyre opp en rakett nå og da. De samme synes antakelig det er like moro å holde på med det til langt ut i januar måned i tillegg. Folk som ikke har dyr selv skjønner kanskje ikke at dette er med på å gjøre mange dyr nevrotiske.

Så dermed en liten opplysning fra min side. Mange dyr, ikke bare hunder og katter, lider når vi mennesker feirer nyttår. De blir redde og prøver å komme seg unna, men hvor skal de gå? Lydene kommer fra alle retninger. Mange ville dyr får faktisk panikk og stryker med i prosessen. Dette er gjerne ikke så mye å gjøre med så lenge det er tillatt for hvermannsen å fyre opp selv.
I nabolagene burde det imidlertid gå an å få folk til å forstå at dette er et stort problem.

Chico har den siste måneden nektet å gå ut. Han elsker vanligvis å være ute og gjør fortsatt det. Han ligger ved døra hele tiden og peser. Han er varm og han er stresset, han er en typisk Border Collie. Han vil så gjerne, men når vi først åpner døra løper han inn igjen for å gjemme seg. Dette er jo ikke normalt til ham å være og det er vondt for oss å se på. Vi har lokket med både lek og moro, men til ingen nytte. Halen er mellom beina og hodet likeså, han kryper langs bakken og prøver å gjemme seg i hekker og busker, bak biler, inntill vegger osv. Der det ikke er mulig å gjemme seg ligger han på bakken og nekter å bevege seg, han stritter i mot med hver en fiber i sin lille vakre kropp. Folk stopper opp og stirrer, driver de å mishandler dyret eller??? Synes jeg hører tankene knake helt bort. Jeg har rett og slett følt at jeg må gi en forklaring hver gang. Slitsomt hele denne prosessen.

Jeg har fått mange råd fra venner og bekjente. Ta kontakt med adferdsspesialistene hos Manimal. Joda, sjekket det opp og der er hun i permisjon i 2 år fremover. Prøv med Dap halsbånd. Det skal jeg nok, men det er DYRT! Reis andre steder og gå tur med ham i begynnelsen. Det har vi også gjort og det funker fint det. Problemet er om morningene og om kveldene. Vi rekker ikke kjøre av sted da, det har vi ikke tid til når vi står opp kl 5 om morgenen. Vi har et utmerket turområde i nabolaget og han må heller få en positiv opplevelse der problemene er mener nå jeg. Vi har tatt ham med ut, oppmuntret og tatt med ball, løpt og tøyset så alle tror det har klikket for meg, meg medregnet. ;-) Ikke noe hjalp. For hver gang vi klarte å overtale ham til å gå bare litt lengre, hva skjedde??? Jo det smalt igjen!

Som sagt har det vært slik i 1 mnd nå. Så forrige dagen ble vår gode venninne Hilde med på tur. Hilde er Chicos nr 1, hun er hele gatas tante Hilde, men mest Chico sin. De forguder hverandre de to og det er så godt å se.  Vi hadde med ballen og Hilde spratt rundt og oppfordret gutten til å bli med og leke. Hva skjedde så??? Det som pleier å skje. Han løp av gårde og var så lykkkelig så lykkelig. Plutselig er alt i skjønneste orden.
Jammen bra vi har tante Hilde!

kremt, en liten oppdatering. I går skulle ejg ut på ny tur, uten tante Hilde, men det var slett ikke moro, da ville gutten hjem igjen. Så Hildemor, gjør deg klar, du får stå for alle turer fremover, er du ikke heldig??? ;-)
Nå håper jeg det ikke smeller på en stund igjen. Neste år skal vi være bedre forberedt.

Kom gjerne med deres egne opplevelser rundt dette. Tar i mot alle historier og tips med takk.

Border Collie, Chico og litt om Agility

Tenkte jeg skulle dele litt info om rasen Border Collie. Jeg er slett ingen ekspert på rasen og kan kun gjenfortelle det jeg har lært av andre samt erfart selv sammen med Chico.

Rasen kommer trolig fra grenseområdene mellom England og Skottland. Opphavet er en collie, men hvilke andre raser som er blandet inn for å få Border Collie utseendet vites ikke.

Hunden er en middels stor, slank, smal og langstrakt hund med et forholdsvis smalt hode og delvis stående ører. Pelsen er vanligvis langhåret, men kan også være semi-lang el semi-kort. Fargen er vanligvis sort og hvit, men den kan også være brun og hvit eller brun og hvit med sorte innslag. Store fargevekslende felt er mest vanlig, men spettet er også normalt.

Øynene kan variere fra mørk brune, til amber eller lys blå. Rasen kan også ha ett blått og ett brunt øye. De forskjellige kennelklubbene rundt om i verden kan ha ulike syn på dette. Nesebrusken skal følge grunnfargen til pelsen i farge. En hund som for det meste er sort i pelsen skal dermed ha sort nesebrusk.

Rasen er en utpreget og meget energetisk gjeterhund og avlet frem for å gjete store flokker med sau i ulendt terreng og over store avstander. Den går i en bue rundt dyrene for å gjete sauene mot føreren. På den måten unngår sauene å bli skremt før hunden står bak dem og gjeter dem mot føreren. Ved god oppfølging og masse trening kan man få en Border Collie til å gjøre hva som helst. De henter sauer og lam som har blitt skilt frahverandre, de kan hente inn et spesifikt dyr som gjerne skal klippes osv. Man kan bruke både tegn og lyder for å få hunden til å adlyde.

Hundene ligger lavt i terrenget når de gjeter og bruker øynene for å gjete ved å stirre. En slik adferd kan man også se hos såkalte byhunder.

Hundene er også egnet som brukshund på et mer generellt grunnlag. De egner seg som narkotikahund, lavinehund og hjelpehund. De egner seg også innen ulike former for hundesport som agility, lydighet og flyball.

Rasen har stor arbeidskapasietet og blir gjerne en fin familiehund og den får tilstrekkelig utløp for sitt energiske lynne på regulær basis. Som sagt, de krever masse aktivitet, mosjon og oppmerksomhet. Den er imidlertid kjent for å ville gjete alt og alle. Om hunden blir understimulert kan den lett bli destruktiv og i sin adferd. De har en lei tendens til å klype, noe som ofte skyldes en kombinasjon av rasens sterke gjeterdrift og manglende utløsning for energioverskudd.

Der har vi ett av problemene til vovsen vår. Han er fæl til å klype og vi må dessverre innrømme at vi ikke klarer å gi ham all den mosjon og oppmerksomhet han fortjener. Vi går 3-4 turer med ham hver dag. han få løpe fritt minst engang hver dag. Vi trener lydighet med ham og han kan litt triks. I tillegg er han flink å komme når vi roper på ham om han er løs. Her er det et stort MEN i bildet. Om det kommer en annen hund, katt eller et menneske så lukker han elegant ørene for det vi har å si. Ikke alltid, men ofte. Da må de utforskes før han gidder å komme. Så vi ha ennå en del å trene på.

Vi skal etterhvert som lydigheten sitter inne begynne med agility. Da tenker jeg har får litt med utløp for sin energi.

Litt mer om lille mannen vår: Chico bor i et borettslag her hos oss. Han brukes ikke for å gjete, men han viser tydelige gjeterinstinkt likevel. Han ligger lavt og nakken og hodet holdes stort sett i lav høyde. Unntaket er når han leker med pinne eller ball eller er nysgjerrig på et eller annet. Treffer han en annen hund, legger han seg ned og studerer den andre hunden helt til de komme nær innpå. Da skal han sirkle inn den andre hunden og eieren i noen sekunder før han hilser på dem.

Når vi går tur kan han godt løpe foran oss og gjøre sitt, men innimellom kommer han tilbake for å sjekke at vi alle er der.

Mange vi treffer ute på tur samt familemedlemmer har lurt på om han er kuet. Det kan jeg understreke at han ikke er. Han lytter stort sett til oss, men han er veldig flink til å lukke ørene også. Denne rasen er bare lav i manken, dermed ser de gjerne kuet ut. Da håper jeg at jeg har oppklart dette! :-)

For å fortelle litt mer om agiltiy: Dette er kort fortalt en hinderløype. Det er viktig at hund og fører er helt på nett for alt som skjer her går fort. Det holdes konkurranser i inn og utland, men vi kommer neppe til å drive med det. Hindre kan være slalåm mellom rør, tunnel, bommer, vipper, bord, lengde-, høyde eller- hjulhopp og møne satt i system og kombinasjoner.

Før vi kommer så langt må han bestå et lydighetskurs og det er der vi er nå. Vi prøver å trene med ham hver dag for å plukke av ham noen unoter. Han er håpløs til å gå i bånd, men stort sett flink uten. Han er fæl til å hoppe opp på folk i tillegg til tross for gjentatte forsøk på å venne ham av med det. Så vi har en liten jobb foran oss.

Chico og Misty

Chico er mors øyensten og det levner det ingen tvil om tror jeg. Han er en Border Collie som er født i mai 2009. Han var en ordentlig rampegutt da han var liten. Skikkelig gutt og veldig valp. Han ga oss en del hodebry og vi lurte på om vi hadde gjort noe dumt. Han var frekk og prøvde seg hele tiden. I tillegg virket det som om han trodde han var bever, for alt av treverke var til for å bites på og helst ødelegge. I tillegg fikk gardinene en solid runde. For å si det slik, vi hadde ikke trengt noen saks akkurat.

Ettersom tiden har gått har han forandret seg totalt. Han er fortsatt litt rampete til tider, men stort sett en rolig og tålmodig gutt. Han er snill som dagen er lang og er nabolagets maskot. Alle vet hvem han er. Oss er det ikke så nøye med, men når vi er ute på tur står alle og roper heeeiiii Chicoooo... Det er jo bare kos det. Da vet alle hvor han hører hjemme i tilfelle noe skulle skje.

Vår datter, Karoline, er nok favoritten hans, som seg hør og bør. Hun er den som stort sett går ettermiddagsturen med ham og den som tuller og leker mest med ham. Han lyser opp bare om han hører skrittene hennes. Følelsene er nok godt gjengjeldt.

Pusen, Misty, i familien har nok fått konkurranse, men Karoline er livredd for at pus skal bli sjalu og ikke få nok kos. Hun passer godt på at vi andre også er rause med kos til pus.
Tror neppe dyrene kunne hatt det bedre.

Er litt usikker på når pus er født, men hun kom til oss i januar 2004 om jeg ikke tar helt feil. Hun skulle egentlig blitt levert til dyrlegen for avlivning samme dag. Vi hadde så lyst på en katt så jeg satt meg ned og begynte å lete etter en hvit pus, men da jeg ikke fant det noe sted tok jeg runden rundt til diverse dyrleger. På en klinikk i Asker fikk jeg nyss om et kull som skulle avlives om ikke noen kom og hentet dem. De holdt til i Lierskogen, så veien var kort. Da var det bare å sette seg i bilen og dure i vei. Det snødde tett og veibeskrivelsen var så som så, men vi fant nå frem i snøføyka. Der så vi den herligste lille skapning og smeltet totalt. Hun måtte bare bli med oss hjem. Siden har hun og Karoline vært uatskillelige. Hun prater en del og elsker å gå i beina på oss samtidig som hun maler som en bil med startproblemer. Ei snål lita dame.