Ja, nyttårsaften er moro for mange store og små, men for dyrene er det noe ganske annet. Katta liker det ikke, men hun gjemmer seg og står det over. Men mors lille prins, lille Chico gutten stakkars, han hadde en særdeles utrivelig natt. Ikke bare den natten forresten.
Jeg forstår at ungdommer og sikkert noen voksne synes det er moro å starte tidlig med å fyre opp en rakett nå og da. De samme synes antakelig det er like moro å holde på med det til langt ut i januar måned i tillegg. Folk som ikke har dyr selv skjønner kanskje ikke at dette er med på å gjøre mange dyr nevrotiske.
Så dermed en liten opplysning fra min side. Mange dyr, ikke bare hunder og katter, lider når vi mennesker feirer nyttår. De blir redde og prøver å komme seg unna, men hvor skal de gå? Lydene kommer fra alle retninger. Mange ville dyr får faktisk panikk og stryker med i prosessen. Dette er gjerne ikke så mye å gjøre med så lenge det er tillatt for hvermannsen å fyre opp selv.
I nabolagene burde det imidlertid gå an å få folk til å forstå at dette er et stort problem.
Chico har den siste måneden nektet å gå ut. Han elsker vanligvis å være ute og gjør fortsatt det. Han ligger ved døra hele tiden og peser. Han er varm og han er stresset, han er en typisk Border Collie. Han vil så gjerne, men når vi først åpner døra løper han inn igjen for å gjemme seg. Dette er jo ikke normalt til ham å være og det er vondt for oss å se på. Vi har lokket med både lek og moro, men til ingen nytte. Halen er mellom beina og hodet likeså, han kryper langs bakken og prøver å gjemme seg i hekker og busker, bak biler, inntill vegger osv. Der det ikke er mulig å gjemme seg ligger han på bakken og nekter å bevege seg, han stritter i mot med hver en fiber i sin lille vakre kropp. Folk stopper opp og stirrer, driver de å mishandler dyret eller??? Synes jeg hører tankene knake helt bort. Jeg har rett og slett følt at jeg må gi en forklaring hver gang. Slitsomt hele denne prosessen.
Jeg har fått mange råd fra venner og bekjente. Ta kontakt med adferdsspesialistene hos Manimal. Joda, sjekket det opp og der er hun i permisjon i 2 år fremover. Prøv med Dap halsbånd. Det skal jeg nok, men det er DYRT! Reis andre steder og gå tur med ham i begynnelsen. Det har vi også gjort og det funker fint det. Problemet er om morningene og om kveldene. Vi rekker ikke kjøre av sted da, det har vi ikke tid til når vi står opp kl 5 om morgenen. Vi har et utmerket turområde i nabolaget og han må heller få en positiv opplevelse der problemene er mener nå jeg. Vi har tatt ham med ut, oppmuntret og tatt med ball, løpt og tøyset så alle tror det har klikket for meg, meg medregnet. ;-) Ikke noe hjalp. For hver gang vi klarte å overtale ham til å gå bare litt lengre, hva skjedde??? Jo det smalt igjen!
Som sagt har det vært slik i 1 mnd nå. Så forrige dagen ble vår gode venninne Hilde med på tur. Hilde er Chicos nr 1, hun er hele gatas tante Hilde, men mest Chico sin. De forguder hverandre de to og det er så godt å se. Vi hadde med ballen og Hilde spratt rundt og oppfordret gutten til å bli med og leke. Hva skjedde så??? Det som pleier å skje. Han løp av gårde og var så lykkkelig så lykkelig. Plutselig er alt i skjønneste orden.
Jammen bra vi har tante Hilde!
kremt, en liten oppdatering. I går skulle ejg ut på ny tur, uten tante Hilde, men det var slett ikke moro, da ville gutten hjem igjen. Så Hildemor, gjør deg klar, du får stå for alle turer fremover, er du ikke heldig??? ;-)
Nå håper jeg det ikke smeller på en stund igjen. Neste år skal vi være bedre forberedt.
Kom gjerne med deres egne opplevelser rundt dette. Tar i mot alle historier og tips med takk.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar