Chico og Misty

Chico er mors øyensten og det levner det ingen tvil om tror jeg. Han er en Border Collie som er født i mai 2009. Han var en ordentlig rampegutt da han var liten. Skikkelig gutt og veldig valp. Han ga oss en del hodebry og vi lurte på om vi hadde gjort noe dumt. Han var frekk og prøvde seg hele tiden. I tillegg virket det som om han trodde han var bever, for alt av treverke var til for å bites på og helst ødelegge. I tillegg fikk gardinene en solid runde. For å si det slik, vi hadde ikke trengt noen saks akkurat.

Ettersom tiden har gått har han forandret seg totalt. Han er fortsatt litt rampete til tider, men stort sett en rolig og tålmodig gutt. Han er snill som dagen er lang og er nabolagets maskot. Alle vet hvem han er. Oss er det ikke så nøye med, men når vi er ute på tur står alle og roper heeeiiii Chicoooo... Det er jo bare kos det. Da vet alle hvor han hører hjemme i tilfelle noe skulle skje.

Vår datter, Karoline, er nok favoritten hans, som seg hør og bør. Hun er den som stort sett går ettermiddagsturen med ham og den som tuller og leker mest med ham. Han lyser opp bare om han hører skrittene hennes. Følelsene er nok godt gjengjeldt.

Pusen, Misty, i familien har nok fått konkurranse, men Karoline er livredd for at pus skal bli sjalu og ikke få nok kos. Hun passer godt på at vi andre også er rause med kos til pus.
Tror neppe dyrene kunne hatt det bedre.

Er litt usikker på når pus er født, men hun kom til oss i januar 2004 om jeg ikke tar helt feil. Hun skulle egentlig blitt levert til dyrlegen for avlivning samme dag. Vi hadde så lyst på en katt så jeg satt meg ned og begynte å lete etter en hvit pus, men da jeg ikke fant det noe sted tok jeg runden rundt til diverse dyrleger. På en klinikk i Asker fikk jeg nyss om et kull som skulle avlives om ikke noen kom og hentet dem. De holdt til i Lierskogen, så veien var kort. Da var det bare å sette seg i bilen og dure i vei. Det snødde tett og veibeskrivelsen var så som så, men vi fant nå frem i snøføyka. Der så vi den herligste lille skapning og smeltet totalt. Hun måtte bare bli med oss hjem. Siden har hun og Karoline vært uatskillelige. Hun prater en del og elsker å gå i beina på oss samtidig som hun maler som en bil med startproblemer. Ei snål lita dame.