Jeg var i Budapest for et par mnd siden. Skal si det ble en gastronomisk tur selvom jeg satt timesvis i tannlegestolen og ble plaget.
Vi bodde på Hotel Eben litt utenfor selve byen. Rett over gaten ligger det en brun kneipe som vi aldri hadde vurdert om det ikke var for våre medreisende. Etter en del besøk til samme sted ble vi godt kjent med de som anbefalte oss stedet. Så aldri så gale at det ikke er godt for noe!
Selve stedet var som sagt en brun kneipe og servicen var heller dårlig, men to av kelnerne klarte faktisk å dra på smilebåndet. Han ene (Josef) hadde faktisk lært seg noe norsk ved å observere oss nordmenn. Han spurte hele tiden om nye ord og setninger og var svært så lærevillig. Han var en flott fyr på alle måter. Fikk godt med tips med andre ord.
Maten vi fikk var bare nydelig. Greit anrettet, om enn noe rustikk, og nydelig på smak. Noe som i seg selv er et kunststykke var at svineknoken jeg bestilte faktisk var mør og deilig. Nydelig marinade og krydder, smeltet på tungen. Svoren var luftig og sprø i tillegg.
Den ene desserten var en pannekake med valmuefrø og vanilje. Smakte nesten som myk mandelmasse uten å være kvalmende. Vaniljesausen som fulgte med var deilig også.
Mine medreisende valgte alt fra biff til svin, ragu, gulasj osv. Alt var deilig på smak. Kan med hånden på hjertet si at vi skal tilbake dit en gang.
Maten får terningkast 5 og servicen 3-6 alt ettersom hvem som var på jobb
I sentrum ligger det en italiensk restaurant i noenlunde begynnelsen av handlegaten Vaci Utca. Husker dessverre ikke navnet på den heller. Hadde ikke planer om å skrive restaurant anmeldelser på det tidspunktet nemlig. De hadde både inne og ute servering. Vi måtte derimot gå inn for å få varm mat. Forståelig i mars mnd.
Bestilte bare en lett lunsj, tre kamskjell i en hvitløksaus. Herregud så fantastisk nydelig! Perfekt stekt kamskjell på en tykk kremet hvitløksaus. (ikke spis retten om du har en date samme kveld forresten...masse hvitløk) Kunne sikkert fått i meg mange flere kamskjell, men mengde saus hadde nok da blitt i det meste og tyngste laget. Prøv å finne restauranten om dette virker fristende. Skal se om jeg klarer å finne navnet på begge restaurantene etterhvert.
Så det negative. Ikke regn med servering den første timen! Servicen er noe av det verste jeg har vært borti. Man blir oversett og sett ned på når man er turister av en eller annen merkelig grunn.
Interiøret er typisk italiensk bistro.
Maten så langt får terningkast 6 og servicen dessverre bare 2
Så over til restaurant Spoon. Dette er en ombygd elvebåt. Stedet tar pusten av en fra man ankommer og står utenfor. At det var om kvelden og stjerneklart betyr selvsagt også en del. Man går på rødt teppe inn til restauranten og det blir mer og mer innbydende jo nærmere døra man kommer.
Det er en moderne restaurant og man forstår fort at det er dyrere der enn andre steder man har besøkt i Budapest, men likevel var det svært så overkommelig for oss nordmenn. Det er høy bling faktor der og alt er rent og luksuriøst. Utsikten kan man heller ikke klage på. Man ser opp til slott og borger som ligger nydelig opplyst i fjellskrenten på andre siden av elven. Vakrere kan det ikke bli.
Servicen er upåklagelig også. Vi ble fort tatt i mot og vist til et fint bord midt i rommet. Vi var litt tidlig ute, så vi var omtrent de eneste tilstede. Bestilte en spagetti rett med scampi og bacon. Nydelig mat og litt spicy, men faktisk veldig lik en rett jeg selv lager. Så maten var noe skuffende sånn sett. Er jo likevel ikke noe de kunne vite på forhånd, så
Maten får terningkast 5 og servicen 6 (beliggenheten får 10)
søndag 19. februar 2012
mandag 13. februar 2012
Punjab Indian restaurant i Asker
Punjab Indian restaurant er en indisk restaurant i sentrum av Asker. Jeg har i grunnen bare gått forbi stedet til og fra flytoget i Asker. I går bestemte jeg imidlertid meg for å prøve dem. Det fristet med kinesisk mat, men da vi havnet i Asker og ikke i Drammen, så kunne jeg ikke motstå fristelsen. Indisk mat er jo blant favorittene mine.
Som vanlig når jeg er på asiatiske steder er det skalldyr jeg bestiller. Intet unntak denne gangen heller.
Valget falt på rett nr 85 Patila Jhinga Masala.....kongereker med urter i sterk masalasaus...mmmmmmmmm.
Stedet var folketomt da vi ankom i 21 tiden, en lørdag kveld. Overraskende spør du meg, men beliggenheten er ikke av de beste. Sentralt ved togstasjonen, men likevel ikke spesielt synlig, nøytralt å se på utenfra. Innvendig er det typisk indisk restaurant. Grei nok utsmykning, men plast på bordene og ganske så slitent etter mitt syn. Tror imidlertid ikke at stedet gar vært åpent så lenge, så de burde absolutt gjort det mer innbydende. Som sagt bare min smak dette da.
Han som tok i mot bestillingen fungerte som både kelner og kokk når vi var der. Han var hyggelig og imøtekommende. Lagde maten raskt nok i tillegg. Vi valgte take away denne kvelden, så jeg kan i grunnen ikke uttale meg mer om servicen. The proof is in the pudding som det heter så fint på engelsk. Gledet meg stort til å la tennene løpe gjennom annet enn vann....
Jeg kan love at maten var verdt å vente på. Smaken på den sausen var bare himmelsk og reken passe stekt. Ofte får man jo reker som er seige som skosåler, emn det var altså ikke tilfelle her. Eneste minuset er at det var ikke en eneste grønnsak å oppdrive. Pytt, pytt, det er jo bare bagateller denne gangen.... det smakte fortreffelig.
Adressen er Skysstasjon 9, har ikke lykkes å finne noen internett adresse, tlf 900 25 852
Service får terningkast 5 og maten 6
Som vanlig når jeg er på asiatiske steder er det skalldyr jeg bestiller. Intet unntak denne gangen heller.
Valget falt på rett nr 85 Patila Jhinga Masala.....kongereker med urter i sterk masalasaus...mmmmmmmmm.
Stedet var folketomt da vi ankom i 21 tiden, en lørdag kveld. Overraskende spør du meg, men beliggenheten er ikke av de beste. Sentralt ved togstasjonen, men likevel ikke spesielt synlig, nøytralt å se på utenfra. Innvendig er det typisk indisk restaurant. Grei nok utsmykning, men plast på bordene og ganske så slitent etter mitt syn. Tror imidlertid ikke at stedet gar vært åpent så lenge, så de burde absolutt gjort det mer innbydende. Som sagt bare min smak dette da.
Han som tok i mot bestillingen fungerte som både kelner og kokk når vi var der. Han var hyggelig og imøtekommende. Lagde maten raskt nok i tillegg. Vi valgte take away denne kvelden, så jeg kan i grunnen ikke uttale meg mer om servicen. The proof is in the pudding som det heter så fint på engelsk. Gledet meg stort til å la tennene løpe gjennom annet enn vann....
Jeg kan love at maten var verdt å vente på. Smaken på den sausen var bare himmelsk og reken passe stekt. Ofte får man jo reker som er seige som skosåler, emn det var altså ikke tilfelle her. Eneste minuset er at det var ikke en eneste grønnsak å oppdrive. Pytt, pytt, det er jo bare bagateller denne gangen.... det smakte fortreffelig.
Adressen er Skysstasjon 9, har ikke lykkes å finne noen internett adresse, tlf 900 25 852
Service får terningkast 5 og maten 6
Ramsløk
Ramsløk (Allium ursinum)
Jeg har personlig ikke brukt denne planten, men jeg har smakt den. Fikk kjøpt et glass purè under Bondens marked for noen år siden. Den smaker omtrent som hvitløk og jeg har sett tv kokker bruke den i salater. Jeg har planer om å få tak i planten og prøve den selv, men så langt har det ikke lykkes meg. Jeg gir imidlertid ikke opp så kanskje jeg må plante selv, dog i kun potter.
Ramsløk er en opp til 50 cm høy plante som lukter av hvitløk og brer seg som et hvitt teppe over skogbunnen. Den er en vårplante og skogen fylles med en intens lukt av hvitløk. Smaken er mild og karakterisert som en blanding av hvitløk og gressløk og er ikke så ”ram” som navnet tilsier. Den skarpe smaken i hvitløk, finner du ikke i ramsløk.
Løken som hører til hver stengel har vanligvis bare to løkblader, og begge fortsetter oppover i urtebladsskiver. Ramsløkens blader er mye tynnere og dypere grønne enn hos andre løkvekster. Den blir brukt i folkemedisin og til matlaging. Vær varsom når en plukker blader at de ikke forveksles med liljekonvallblader; de er giftige og lukter heller ikke hvitløk. Men man kan altså være trygg hvis bladene har den karakteristiske løklukten.
Ramsløk vokser i skyggefulle bar- eller løvskoger. Finnes i lavlandet langs kysten fra Østfold til Trøndelag.
Man bør også vite at ramsløk kan være litt aggressiv og spre seg, spesielt i god fuktig jord. Noen hageiere har angret på at de har plantet den. Ramsløk kan desverre bare høstes på våren. Det er best å plukke ferske ramsløkblader rundt påske og litt ut i mai. Når løken blomstrer, mai-juni, er det siste sjanse. Prøv å plukke fine blader slik at du slipper å vaske den. Du vil helst unngå vann i puréen, da det forringer konserveringen.
Hvis man ønsker å dyrke ramsløk kommer man raskest igang hvis man får tak i planter. Det kan ta 4-5 år før man kan høste av plantene hvis man starter med å så frø. Enkelte planteskoler har ramsløk i sitt sortiment, evt er det også ofte mulig å få tak i planter gjennom norske hagefora. Frø er også lett tilgjengelig (feks. Impecta i Sverige). Man bør så frø som er så ferske som mulig om høsten. Såpotten kan med fordel stå ute over vinteren. Da spirer frøet om våren. Hvis man sår frø senere på vinteren kan det hende at man først får spiring året etter.
Løken er veldig fin fersk, men for å kunne nyte den resten av året, må den konserveres. Det enkleste er å lage ramsløkpuré, som du kan lagre på glass i opp til ett år i gangen. Etter at du har plukket den, kan du ha den et par dager i plastpose i kjøleskapet før du lager puré.
Oppskrift på ramsløkpure
4 2l fryseposer ramsløkblader
6 dl olivenolje
1 teskje salt (per liter ferdig puré)
Du trenger: Blender eller kjøkkenmaskin med bolle med kniver. Jeg anbefaler egentlig kjøkkenmaskin, da de gjerne ikke moser ting så fint som en blender, og det er fint å ha bladbiter og ikke bare mos.
Mengden ramsløkblader må du bare variere i forhold til hvor mye du ønsker å lage – bare balanser i forhold til mengde olje og salt.
Ramsløk er supert til fisk og kjøttretter, enten som tilbehør, eller som krydder under tilbredning. Der du ellers ville gått for gress-/purreløk eler hvitløk, kan du heller prøve ramsløk. Istedetfor hvitløkssmør kan du lage ramsløksmør, eller du kan bruke ramsløkpuré istedet.
Jeg har personlig ikke brukt denne planten, men jeg har smakt den. Fikk kjøpt et glass purè under Bondens marked for noen år siden. Den smaker omtrent som hvitløk og jeg har sett tv kokker bruke den i salater. Jeg har planer om å få tak i planten og prøve den selv, men så langt har det ikke lykkes meg. Jeg gir imidlertid ikke opp så kanskje jeg må plante selv, dog i kun potter.
Ramsløk er en opp til 50 cm høy plante som lukter av hvitløk og brer seg som et hvitt teppe over skogbunnen. Den er en vårplante og skogen fylles med en intens lukt av hvitløk. Smaken er mild og karakterisert som en blanding av hvitløk og gressløk og er ikke så ”ram” som navnet tilsier. Den skarpe smaken i hvitløk, finner du ikke i ramsløk.
Løken som hører til hver stengel har vanligvis bare to løkblader, og begge fortsetter oppover i urtebladsskiver. Ramsløkens blader er mye tynnere og dypere grønne enn hos andre løkvekster. Den blir brukt i folkemedisin og til matlaging. Vær varsom når en plukker blader at de ikke forveksles med liljekonvallblader; de er giftige og lukter heller ikke hvitløk. Men man kan altså være trygg hvis bladene har den karakteristiske løklukten.
Ramsløk vokser i skyggefulle bar- eller løvskoger. Finnes i lavlandet langs kysten fra Østfold til Trøndelag.
Man bør også vite at ramsløk kan være litt aggressiv og spre seg, spesielt i god fuktig jord. Noen hageiere har angret på at de har plantet den. Ramsløk kan desverre bare høstes på våren. Det er best å plukke ferske ramsløkblader rundt påske og litt ut i mai. Når løken blomstrer, mai-juni, er det siste sjanse. Prøv å plukke fine blader slik at du slipper å vaske den. Du vil helst unngå vann i puréen, da det forringer konserveringen.
Hvis man ønsker å dyrke ramsløk kommer man raskest igang hvis man får tak i planter. Det kan ta 4-5 år før man kan høste av plantene hvis man starter med å så frø. Enkelte planteskoler har ramsløk i sitt sortiment, evt er det også ofte mulig å få tak i planter gjennom norske hagefora. Frø er også lett tilgjengelig (feks. Impecta i Sverige). Man bør så frø som er så ferske som mulig om høsten. Såpotten kan med fordel stå ute over vinteren. Da spirer frøet om våren. Hvis man sår frø senere på vinteren kan det hende at man først får spiring året etter.
Løken er veldig fin fersk, men for å kunne nyte den resten av året, må den konserveres. Det enkleste er å lage ramsløkpuré, som du kan lagre på glass i opp til ett år i gangen. Etter at du har plukket den, kan du ha den et par dager i plastpose i kjøleskapet før du lager puré.
Oppskrift på ramsløkpure
4 2l fryseposer ramsløkblader
6 dl olivenolje
1 teskje salt (per liter ferdig puré)
Du trenger: Blender eller kjøkkenmaskin med bolle med kniver. Jeg anbefaler egentlig kjøkkenmaskin, da de gjerne ikke moser ting så fint som en blender, og det er fint å ha bladbiter og ikke bare mos.
Mengden ramsløkblader må du bare variere i forhold til hvor mye du ønsker å lage – bare balanser i forhold til mengde olje og salt.
Start med å helle nesten all oljen opp i blenderen. Pass på at bladene er tørre. Kjør i gang maskinen på halv fart, og tilsett ramsløkblader. prøv å ikke lage mos, så hold derfor hastigheten nede til du har fått oppi alle løkbladene. Når det begynner å bli tykt fyller du etter med olje. Den skal være litt mer lettflytende enn pesto. Bland i blader til volumet er økt med ca. 50%. Ha i mer olje enn oppskriften sier dersom du synes det blir for tykt. Salt er konserveringsmiddel, men ikke overdriv.
Skal du ha puréen over på glass, er det viktig at du koker glasset og lokket, og fyller glasset mens det er varmt! Når du har åpnet et glass, må du oppbavre det i kjøleskapet.Ramsløk er supert til fisk og kjøttretter, enten som tilbehør, eller som krydder under tilbredning. Der du ellers ville gått for gress-/purreløk eler hvitløk, kan du heller prøve ramsløk. Istedetfor hvitløkssmør kan du lage ramsløksmør, eller du kan bruke ramsløkpuré istedet.
Basilikum
Basilikum (Ocimum basilicum)
Nok en av mine favoritter. Min nevø kunne antakelig spist en hel plante naturell. Bruker den ofte i salater og til pasta. Den er spesiellt egnet til pesto.
Det finnes mange varianter som kan brukes i matlaging. Den mest brukte av dem har dypgrønne blader med en karakteristisk duft som kan minne litt om kløver. Bladene er store, lett bøyd og svakt taggete. De brukes både hele og hakket opp. Smaken er søtaktig og mild og tilfører de fleste retter en herlig duft og smak.
Den har en særegen duft, så nybegynnere bør bruke den forsiktig, ellers kveler den all annen smak. Den er en av de urtene som får sterkere smak når den varmes opp. Resultatet blir best når den tilsettes mot slutten av koketiden.
En annen basilikum type som er mye brukt nå for tiden er Thai basilikum (til høyre på bildet). Den har spissere blader enn vanlig basilikum. Fargen er mørkere grønn og har ofte et islett av sort.
Den har en smak som minner om anis, den er søtlig og duften er en blanding av lakris og mynte. Sammen med koriander er thaibasilikum obligatorisk i det asiatiske kjøkken, og er ofte brukt i wok og supper.
Veldig få er imidlertid klar over at fersk basilikum er nydelig som te . Thai-basilikum, som har anissmak, er en av de beste ferske te-urten av alle. Også fersk sitronbasilikum og fersk vanlig basilikum er veldig gode i te, gjerne i blandinger. Se lenger ned for oppskrift på te.
Rød basilikum er ganske lik vanlig grønn basilikum med unntak av fargen. Den er som navnet sier rød på farge. Den vokser villt i Asia, men allerede for godt 2000 år siden ble den innført til Hellas (Grækenland).
Brukes mest i middelhavskjøkken, oljer og marinader. Tomatretter. Salater. Alle typer kjøtt og stekt fisk. Gryter, pasta og pizza. Litt sterkere enn grønn Basilikum, fin som garnityr. Grønnsaker.
Basilikum foretrekker en varm vokseplass, et sted som er beskyttet mot vind og kulde. Som en del andre krydderurter trives den godt i en lett humusrig jord. Selv om den skal vokse på en lun plass, kan den ikke tåle å få det for tørt.
Basilikum, uansett type, passer til det meste og er , som sagt, hovedingrediens i den klassiske italienske sausen pesto. Den brukes i tillegg mye i pastaretter - og spesielt i tomatsauser. Basilikum smaker nydelig sammen med tomater og myke oster, som for eksempel mozzarella, fetaost og chèvre. Basilikum passer også veldig godt i desserter: prøv finhakket basilikum over en frisk fruktsalat.
Litt info fra Urteguiden:
Hører naturlig hjemme i India, Midt-Østen og på noen øyer i Stillehavet. Den er blitt dyrket i middelhavsområdet i tusenvis av år. Først i det 16. årh. kom urten til Vest-Europa sammen med krydderselgerne, og europeiske nybyggere hadde den med til Amerika og Australien.
Navnet basilikum er angivelig en avledning av det greske Basilikon phuton, som betyr "kongelig urt", og det hevdes at den vokste rundt Jesu grav etter oppstandelsen. Noen gresk-ortodokse kirker bruker den i fremstillingen av vievann, og man setter potter med basilikum under alteret.
Smertestillende, krampeløsende, beroligende ved nyre- og blærelidelser, gir gode resultater ved nervesvekkelser, fremmer melkedannelsen, er god ved vondt i magen, hudavskrapinger og rifter. Basilikumblader i maten virker bra for fordøyelsen, og hvis du drypper noen dråper basilikumolje på ermet og inhalerer dem, kan det hjelpe mot tretthet. Har du behov for å piffes opp, kan du lage en forfriskende basilikum-bade-eddik, som også virker antiseptisk.
Brukes også i matretter, supper, sauser og salater. Den har en særegen duft, så nybegynnere bør bruke den forsiktig, ellers kveler den all annen smak. Den er en av de urtene som får sterkere smak når den varmes opp. Resultatet blir best når den tilsettes mot slutten av koketiden.
Tilberedelse: Som krydderurt brukes planten frisk eller tørket. Til en kopp te brukes 2 ts tørket urt til en kopp kokende vann. La det trekke i 10 min. 3 kopper daglig.
Nok en av mine favoritter. Min nevø kunne antakelig spist en hel plante naturell. Bruker den ofte i salater og til pasta. Den er spesiellt egnet til pesto.
Det finnes mange varianter som kan brukes i matlaging. Den mest brukte av dem har dypgrønne blader med en karakteristisk duft som kan minne litt om kløver. Bladene er store, lett bøyd og svakt taggete. De brukes både hele og hakket opp. Smaken er søtaktig og mild og tilfører de fleste retter en herlig duft og smak.
Den har en særegen duft, så nybegynnere bør bruke den forsiktig, ellers kveler den all annen smak. Den er en av de urtene som får sterkere smak når den varmes opp. Resultatet blir best når den tilsettes mot slutten av koketiden.
En annen basilikum type som er mye brukt nå for tiden er Thai basilikum (til høyre på bildet). Den har spissere blader enn vanlig basilikum. Fargen er mørkere grønn og har ofte et islett av sort.
Den har en smak som minner om anis, den er søtlig og duften er en blanding av lakris og mynte. Sammen med koriander er thaibasilikum obligatorisk i det asiatiske kjøkken, og er ofte brukt i wok og supper.
Veldig få er imidlertid klar over at fersk basilikum er nydelig som te . Thai-basilikum, som har anissmak, er en av de beste ferske te-urten av alle. Også fersk sitronbasilikum og fersk vanlig basilikum er veldig gode i te, gjerne i blandinger. Se lenger ned for oppskrift på te.
Rød basilikum er ganske lik vanlig grønn basilikum med unntak av fargen. Den er som navnet sier rød på farge. Den vokser villt i Asia, men allerede for godt 2000 år siden ble den innført til Hellas (Grækenland).
Brukes mest i middelhavskjøkken, oljer og marinader. Tomatretter. Salater. Alle typer kjøtt og stekt fisk. Gryter, pasta og pizza. Litt sterkere enn grønn Basilikum, fin som garnityr. Grønnsaker.
Basilikum foretrekker en varm vokseplass, et sted som er beskyttet mot vind og kulde. Som en del andre krydderurter trives den godt i en lett humusrig jord. Selv om den skal vokse på en lun plass, kan den ikke tåle å få det for tørt.
Basilikum, uansett type, passer til det meste og er , som sagt, hovedingrediens i den klassiske italienske sausen pesto. Den brukes i tillegg mye i pastaretter - og spesielt i tomatsauser. Basilikum smaker nydelig sammen med tomater og myke oster, som for eksempel mozzarella, fetaost og chèvre. Basilikum passer også veldig godt i desserter: prøv finhakket basilikum over en frisk fruktsalat.
Litt info fra Urteguiden:
Hører naturlig hjemme i India, Midt-Østen og på noen øyer i Stillehavet. Den er blitt dyrket i middelhavsområdet i tusenvis av år. Først i det 16. årh. kom urten til Vest-Europa sammen med krydderselgerne, og europeiske nybyggere hadde den med til Amerika og Australien.
Navnet basilikum er angivelig en avledning av det greske Basilikon phuton, som betyr "kongelig urt", og det hevdes at den vokste rundt Jesu grav etter oppstandelsen. Noen gresk-ortodokse kirker bruker den i fremstillingen av vievann, og man setter potter med basilikum under alteret.
Smertestillende, krampeløsende, beroligende ved nyre- og blærelidelser, gir gode resultater ved nervesvekkelser, fremmer melkedannelsen, er god ved vondt i magen, hudavskrapinger og rifter. Basilikumblader i maten virker bra for fordøyelsen, og hvis du drypper noen dråper basilikumolje på ermet og inhalerer dem, kan det hjelpe mot tretthet. Har du behov for å piffes opp, kan du lage en forfriskende basilikum-bade-eddik, som også virker antiseptisk.
Brukes også i matretter, supper, sauser og salater. Den har en særegen duft, så nybegynnere bør bruke den forsiktig, ellers kveler den all annen smak. Den er en av de urtene som får sterkere smak når den varmes opp. Resultatet blir best når den tilsettes mot slutten av koketiden.
Tilberedelse: Som krydderurt brukes planten frisk eller tørket. Til en kopp te brukes 2 ts tørket urt til en kopp kokende vann. La det trekke i 10 min. 3 kopper daglig.
Koriander
Koriander (Coriandrum sativum)
Min personlige favoritt. Koriander er svært smaksrik og er spesielt mye brukt i det sør-østasiatiske og meksikanske kjøkken. All asiatisk mat hadde blitt mye fattigere på smak om denne urten ikke hadde eksistert. Planten har taggete, grønne blader og kan minne om persille i utseendet.
Jeg lager en del asitisk mat selv. Noe er autentisk og noe asiatisk inspirert. Man kan bruke den i salater, salsa, gryteretter, supper, til fisk, kylling og sauser. Skal man tilberede urten varmt bruker man kun stilkene.
Korianderfrøene har en mye kraftigere smak enn bladene, og bør males i morter før bruk og brukes med en viss forsiktighet. Bladene drysser man over rett før servering. Bruk masse blader!
Koriander har en fantastisk smak av sommer, er bare frisk og deilig. Lukten er karakteristisk, med et litt parfymert og sitrusaktig preg. Med andre ord er lukten like fantastisk som smaken.
Urter skal se friske ut når du kjøper dem og koriander skal ha frisk grønn farge. Koriander trenger mye lys. Legg en liten bit oasis i en potteskjuler og sett planten oppi. Koriander trenger næring og vann, men la den gjerne tørke litt mellom vanningene slik at den ikke "drukner". Den vannes alltid på skål.
Litt fakta hentet fra Urteguiden:
Urten hører naturlig hjemme i Sør-Europa og Midt-Østen og var en populær urt i England helt til tudortiden. De europeiske nybyggerne i Amerika satte koriander så høyt at de tok den med seg til den nye verden, og det samme gjorde spanjolerne da de dro til Mexico. Er blitt dyrket i over 3000 år. Frø er funnet i gravkamre fra det 21. egyptiske dynastiet (1085-945 f.Kr.). Det sies av navnet er avledet av "koris", det greske ordet for vegglus, da planten lukter som dette insektet.
Bra mot appetittløshet, befordrer fordøyelsen, reduserer tarmluft og lindrer migrene. Kan brukes i risretter og gir en morsom avveksling i peppernøtt-lignende kaker, kanskje helst sammen med f.eks. ingefær, nellik og kanel. Men husk at disse er mye sterkere enn koriander og kan lett dominere. Er også populært i pickles, ratatouille og karriretter. Roten brukes også i karriretter og stilken sammen med bønner og i suppe. De skarpe bladene blir mye brukt i matlaging i Midtøsten og Asia.
Min personlige favoritt. Koriander er svært smaksrik og er spesielt mye brukt i det sør-østasiatiske og meksikanske kjøkken. All asiatisk mat hadde blitt mye fattigere på smak om denne urten ikke hadde eksistert. Planten har taggete, grønne blader og kan minne om persille i utseendet.
Jeg lager en del asitisk mat selv. Noe er autentisk og noe asiatisk inspirert. Man kan bruke den i salater, salsa, gryteretter, supper, til fisk, kylling og sauser. Skal man tilberede urten varmt bruker man kun stilkene.
Korianderfrøene har en mye kraftigere smak enn bladene, og bør males i morter før bruk og brukes med en viss forsiktighet. Bladene drysser man over rett før servering. Bruk masse blader!
Koriander har en fantastisk smak av sommer, er bare frisk og deilig. Lukten er karakteristisk, med et litt parfymert og sitrusaktig preg. Med andre ord er lukten like fantastisk som smaken.
Urter skal se friske ut når du kjøper dem og koriander skal ha frisk grønn farge. Koriander trenger mye lys. Legg en liten bit oasis i en potteskjuler og sett planten oppi. Koriander trenger næring og vann, men la den gjerne tørke litt mellom vanningene slik at den ikke "drukner". Den vannes alltid på skål.
Litt fakta hentet fra Urteguiden:
Urten hører naturlig hjemme i Sør-Europa og Midt-Østen og var en populær urt i England helt til tudortiden. De europeiske nybyggerne i Amerika satte koriander så høyt at de tok den med seg til den nye verden, og det samme gjorde spanjolerne da de dro til Mexico. Er blitt dyrket i over 3000 år. Frø er funnet i gravkamre fra det 21. egyptiske dynastiet (1085-945 f.Kr.). Det sies av navnet er avledet av "koris", det greske ordet for vegglus, da planten lukter som dette insektet.
Bra mot appetittløshet, befordrer fordøyelsen, reduserer tarmluft og lindrer migrene. Kan brukes i risretter og gir en morsom avveksling i peppernøtt-lignende kaker, kanskje helst sammen med f.eks. ingefær, nellik og kanel. Men husk at disse er mye sterkere enn koriander og kan lett dominere. Er også populært i pickles, ratatouille og karriretter. Roten brukes også i karriretter og stilken sammen med bønner og i suppe. De skarpe bladene blir mye brukt i matlaging i Midtøsten og Asia.
Diverse informasjon om urter fra meg personlig
Urter kan være så mangt. Bruksområdene er mange og man kan garantert finne en urt til de fleste situasjoner.
Det første de fleste av oss tenker ang bruk av urter er gjerne matlaging. Vi skal likevel ikke glemme den medisinske siden ved bruk av urter. Vi i Vesten er ofte litt rigide i vår måte å tenke på og tviholder oss til det som er vitenskapelig bevist. I f.eks. Asia har de i hundrevis av år brukt urter for å lindre og behandle både fysiske og psykiske problemer. Jeg skal ikke gå for mye inn på dette da jeg ikke har nok kunnskap om emnet. Synes likevel at det er greit å nevne. Om du ble nysgjerrig så finnes det mye informasjon om dette på nettet.
Man kan bruke urter i skjønnhets produkter som kremer , såpe og sjampo mm. Uren hud blir ofte bedre etter bruk av f.eks. tetre olje. Dette brukte jeg selv i ungdommen, så la det ikke være uprøvd.
Når dette er sagt så skal jeg starte med å informere om urter og hvordan man kan bruke dem i mat. Husk at dette er mitt beskjedne bidrag og at jeg slett ikke har mye erfaring. Mesteparten av informasjonen er hentet fra diverse kilder som internett, bøker og blader.
Det første de fleste av oss tenker ang bruk av urter er gjerne matlaging. Vi skal likevel ikke glemme den medisinske siden ved bruk av urter. Vi i Vesten er ofte litt rigide i vår måte å tenke på og tviholder oss til det som er vitenskapelig bevist. I f.eks. Asia har de i hundrevis av år brukt urter for å lindre og behandle både fysiske og psykiske problemer. Jeg skal ikke gå for mye inn på dette da jeg ikke har nok kunnskap om emnet. Synes likevel at det er greit å nevne. Om du ble nysgjerrig så finnes det mye informasjon om dette på nettet.
Man kan bruke urter i skjønnhets produkter som kremer , såpe og sjampo mm. Uren hud blir ofte bedre etter bruk av f.eks. tetre olje. Dette brukte jeg selv i ungdommen, så la det ikke være uprøvd.
Når dette er sagt så skal jeg starte med å informere om urter og hvordan man kan bruke dem i mat. Husk at dette er mitt beskjedne bidrag og at jeg slett ikke har mye erfaring. Mesteparten av informasjonen er hentet fra diverse kilder som internett, bøker og blader.
Abonner på:
Innlegg (Atom)